Endelig en Rørostur

Det var omtrent akkurat ett år siden forrige tur til Røros, og det var regn i lufta da vi dro hjemmefra. 

En liten bytur for å spise middag ble det om ettermiddagen. Tok også turen innom et kunstgalleri. Der var både Pushwagner, Håkon Bleken, Håkon Gullvåg og Øystein Dolmen med flere representert med sine kunstverk. Fem biler sto på plassen om natta. Sesongens kaldeste natt så langt.  Temperaturen krøp så vidt under null. Med webasto varmesystem og i tillegg varme i golvet ble det raskt godt og varmt i bilen. Bobilplassen, drevet av Røros Idrettslag ligger rett ved idrettsanlegget og fotballbanene. Der var det flere kamper første kveld.

Neste morgen startet med sol og lettskyet vær. Perfekt for byvandring. Det er alltid mye interessant å oppleve på Røros. Denne gangen oppdaget vi en nyåpnet butikk/galleri, Lille Røros. 

Ellers vandret vi rundt og så på bygninger og folk i godværet. Bergstaden Zir (kirka) er alltid et yndet fotoobjekt. Folksomt utenfor der. Mange hadde fått med seg guidet omvisning.

Det gir en egen følelse å gå rundt mellom de gamle husrekkene på Røros. I de alle fleste husene bor det folk, også i dag. 
Det er spennende å tenke tilbake på den tida gruvedriften var på sitt mest aktive. Gjennom Johan Falkbergets bøker og andre kilder har vi fått kunnskap om den tida. Det var stor forskjell på fattig og rik. Mange sultet, og det var et hardt liv for gruvearbeiderne og deres familier. Ofte mange munner å mette, i kalde hus med liten plass. Alle familier var pålagt å gå i kirka hver søndag. Manglet det noen kunne det vanke straff. De dårligste plassene, øverst oppe i kirka var forbeholdt de fattigste. 

Slagghaugene ligger der som et evig minne om gruvetida. De er vernet. Det samme er husene.
Husene på bildet under, nærmest slagghaugene er nok der de fattigste bodde. Bitte små hus i tømmer.

Rørosingene er veldig flinke til å pynte utenfor husene sine. Ei gammel veske og ei bukse, dyppet i sement er blitt fine blomsterpotter.

Det finnes mange unike, eksklusive butikker på Røros. Blant annet klesbutikker du ikke finner maken til andre steder. Gater og veiter, eller veter som det heter på Røros har morsomme navn.

På den nye butikken, Lille Røros kjøpte jeg et lite serveringsbrett. Akkurat passe stort til å ha i bobilen. Motivet er malt av butikkinnehaveren. Ett av mange kjente Rørosmotiv. Kaffistuggu må vi innom når vi er i Bergstaden Røros. Der har de veldig god mat. Denne gangen ble det kyllingsalat med blant annet honningsaus. 

I morges våknet vi til gråvær, regn og fem grader. Vi var en av åtte biler i natt. Vi hadde i alle fall planlagt å kjøre hjem i dag. Føler oss heldige som hadde fint vær den ene dagen vi skulle utforske Røros. Vi passerte en liten reinflokk, rett ved veien på Glåmos. Et trivelig syn.

Fortsatt regn, og åtte grader da vi kom hjem. Da var det godt å fyre i ovnen og kose seg innendørs.

Det meldes om varmere vær og sol over helga. Kanskje det blir en ny tur da?

Fin helg i fjelllet

Sist helg kjørte vi til yngste sønnens hytte. Der bruker vi bobilen som anneks. Værmessig ble det ei bra helg. Lørdag var det ganske mye vind, men fin temperatur. Dagen gikk med til vedklyving og litt blåbærplukking. Fant ikke så mye bær, men nok til dessert om ettermiddagen. 

Søndag våknet vi til varmt vær og sol. Jentene i familien bestemte seg for tur til Storbekkøya museumsseter, ved inngangen til Forollhogna Nasjonalpark. Jentene vil si: oldemor (mammas mormor), farmor, mamma og 6-åringen. Gutta ble igjen for å fullføre trefelling og vedklyving. på setra ble det rømmegrøt og spekemat til lunsj. Jeg måtte også smake på hyllkak med gøbb.  Hyllkak ligner litt på svele og gøbb er en type gomme. Begge deler smakte fortreffelig.

Det var mye interessant å se på ved museumssetra. Det fine været satte en ekstra spiss på turen. 

           

En sensommerdag i hagen

Endelig en solrik augustdag, etter mange dager med gråvær og regn. Det inspirerte til en innsats i hagen. Ugresset og plena vokser raskt, så nå var det behov for et krafttak. Mange planter har blomstret fra seg for sesongen, men en god del er på sitt fineste nå. To fulle trillebårlass med ugress, og ei nyklipt plen ble resultatet av dagens jobb. Tid til avslapping i sola ble det også.  Litt vind bidro til fin klestørk i godværet.

I

Fottur i hjembyen Trondheim, en regnfull tirsdag i august.

O

Tre herlige augustdøgn på Frosta og Tautra

Så ble det tid for et nytt besøk til vårt faste sted for korte turer, Frosta. Denne gangen bodde vi på Øra Bobilcamp. En rolig plass som passer godt for oss godt voksne. Plassen ligger rett ved moloen til Tautra. Begge disse stedene er godt beskrevet i flere tidligere innlegg. 

Vi liker veldig godt å sykle rundt når vi er her. Første dag ble det sykkeltur til Tautra. Den nordøstlige enden av øya har vi aldri tidligere besøkt. Det er adgang forbudt der i hekkesesongen for ærfugl. Etter 15.juli kan man gå der. Vi så ingen  ærfugl, men husene deres sto der på rekke og rad. Det var tydelige spor etter nylig liv,  og det er fint å vite.

Karbonadesmørbrød i Klostergården måtte vi ha med denne gangen også. Ferske, lokale grønnsaker og litt til ble med oss i sekken tilbake. Godværet det står oss bi, så ettermiddagen ble tilbrakt ute. Litt ekkel og kald vind fra nord gjorde at leveggen måtte settes opp.

Neste dag syklet vi innover Frosta, til sentrum. Som sedvanlig når vi drar den veien, ble det lunsj på Vårres Kafé. På hjemveien tok vi turen innom et gårdsutsalg med grønnsaker. Nydelige neper og store, saftige reddiker ble med hjem.

Om etter middagen pakket det seg til med skumle skyer rundt omkring. Vi var forberedt på heftig regnvær og torden. Det kom ikke over oss, heldigvis.

Neste formiddag valgte vi å pakke sammen. Husbonden er en ryddig sjel. Ikke noe blir overlatt til tilfeldighetene ved pakking. Vi trenger ikke å skjemmes når bakdørene åpnes vi. Her er alt «på stell».

Hvor neste tur går, vet vi ikke ennå. Det blir i alle fall til et sted vi ikke har vært tidligere i år.