Rundtur Østerdalen-Gudbrandsdalen 8.-11.juli

Så langt trøstesløs sommer med mye regn, lave temperaturer og få solgløtt der vi bor. I forrige uke fikk vi faktisk et par dager med noe som lignet sommer. I løpet av den korte stunda fikk vi gjort hagen presentabel, samt oljet den nye terrassen. I tillegg passet vi yngste barnebarn, som endelig kunne gå i shorts og ta med dukkene ut i sola. Vi utnyttet hvert minutt.

Så var det tilbake til det gamle. Bare regn og lav temperatur. Ikke særlig mye bedre andre steder i landet heller, men tross alt varmere og mer sol i meldingene lenger sør. Vi pakket bilen og satte kursen sør-østover. Ville kjøre Østerdalen denne gangen. Planla overnatting på Tynset Camping. Dit kom vi tidlig på ettermiddagen, etter å ha kjørt via Ulsberg og Kvikne. Fine veier, men mye regn. På Kvikne var det veiarbeid på en kort strekning. 

Ikke mange campere på Tynset da vi kom, men vi ble ganske mange før kvelden var omme. Vi hyret på oss regnklær og sydvest, og tok en spassertur til et kjøpesenter like ved. Der var det en liten Thai-restaurant, som viste seg å ha veldig god mat. Kan anbefales. Om kvelden og natta regnet det heftig. Like så neste formiddag. Det fristet ikke til flere turer til fots eller på sykkel. Derfor bestemte vi oss for å kjøre videre sørover.

I Alvdal, Flåklypas (og Kjell Aukrusts) hjemsted passerte vi et Flåklypatårn, nytt siden sist vi kjørte der. Bra kjørevær på turen sørover. Ikke mer regn, heldigvis.

Vi tok en kaffestopp ved Atna, der denne store sølvelgen er plassert. Østerdalen er jo elgens rike til fulle. Med så store, omfangsrike skogområder er det naturlig at den trives der. Ikke så mye å ta bilder av nedover Østerdalen (om man ikke svinger av fra hovedvegen). Stort sett rette, fine veistrekninger og skog så langt øye kan se.

Vi hadde "blinket" oss ut Elverum Camping som neste overnattingssted. Vi har aldri stoppet på Elverum tidligere. Alltid kjørt forbi. Sola tittet fram, og temperaturen var på vei opp da vi kom dit. Dessverre var det ganske fullt og trangt på campingplassen. Vi valgte derfor å kjøre videre. Å dra videre sørover, enda lenger hjemmefra var ikke noe alternativ denne gangen. Vi hadde ikke så mange dager til rådighet på grunn av en avtale hjemme i kommende uke.

Valget ble å fortsette mot Hamar. Tenkte å finne en camping i umiddelbar/gangbar avstand fra sentrum, men det fant vi ikke. Derfor ble valget lett. Lillehammer camping igjen. Blir ikke lei av å være der. Alltid hyggelig å komme dit. Fint tilrettelagt på alle måter. Det var mange biler der da vi ankom, og ikke så mange ledige plasser for bobiler over sju meter som vår. Heldigvis fant vi en fin plass. Været var også bra. Stort sett skyet, men fin temperatur (etter vår standard). Vi er jo ikke bortskjemt med sommervarme. Satt ute og koste oss om ettermiddagen og kvelden.

Neste dag ble det sykkeltur til sentrum, en litt annen rute enn vi har syklet før. Vi valgte å sykle langs strandpromenaden så langt stien gikk. Deretter opp bakkene til byen. Fint sykkelvær.

Det ble deilig lunsj på Stasjonen Kafe. Deretter en rusletur rundt i gågata og i sentrumsområdet forøvrig.

Den store parken, midt i byen er vakker og velstelt. 

 

Værmeldingen viste nå at heftig regnvær var på vei fra sør. Om natta fikk vi merke det. Vi bestemte oss derfor for å starte hjemturen nordover. På den måten ville vi være i forkant av regnværet oppover dalen. 

Vakkert å kjøre oppover Gudbrandsdalen i lettskyet og fint vær.

Det ble lunsjstopp på Dovreskogen. Der sto det en informasjonstavle om Nasjonalparkene i området.
Mange muligheter her, for både bobilturister og andre om man vil opp på fjellet og oppleve naturen.

Inne i kafeen sto disse to til pynt. En gammel skrivemaskin og ei seilskute. De måtte selvfølgelig foreviges.

På Hjerkinn møtte vi værskillet. Sol og godvær på en side, mørke truende regnskyer på den andre. Midt i bildet kan fjellet Snøhetta skimtes. Vi vurderte å ta en overnatting på fjellet, men Yr meldte store nedbørsmengder for kommende døgn også her. Vi vil jo gjerne ha muligheten for å gå turer, og se litt av fjellheimen når vi der der. Derfor var valget enkelt. Vi kjører helt hjem.

Over alt på turen så så vi jorder fulle av" traktoregg" som dette. Bildet er tatt i vår egen kommune. Det betyr at fòrhøstingen går sin gang uansett om sommeren er solfylt eller ikke.

Av og til må også bonden inn på E-6 med traktoren for å komme til på egen dyrket mark. 

I en hage, litt lenger nord oppdaget husbonden bilen på det midterste bilde. Litt vanskelig å se, men bilen tilhører tydeligvis det kjente bandet DDE. Siste bropassering før vi var hjemme var over Nidelva. Vi kom oss hjem før regnet satte inn for fullt.

Turen ble litt annerledes enn først tenkt. Likevel fikk vi med oss mange fine opplevelser også denne gangen.

I dagene etter hjemkomsten har vi forholdt oss til 8-10 grader og regn. Men lar vi oss knekke av det? Langt i fra. Mye å finne på innendørs, både hjemme og andre steder. 

Et nytt sett med klær til barnebarnets babydukke (gutt) har jeg sydd ferdig. Dukkemodellen på bildet er min. Guttebabyen hadde så lite klær stakkar, i forhold til jentedukkene. Jeg hadde et par Spiderman strykemerker liggende. Fireåring ropte "jippi" da hun fikk se bildet. Midt i blinken, tydeligvis.

Endelig ser det ut som værgudene har tenkt å gi oss litt sommer igjen. Bildet under viser meldingen for de kommende dagene. Til tross for noe regn inn i mellom blir dette bra. Ingen nye bobiltur på agendaen akkurat nå, men plutselig drar vi avsted igjen.

Minitur med yngste barnebarn

Hun blir fem år i oktober, og har spurt flere ganger om å få være med på bobiltur. I fjor var hun litt for ung syntes vi. I år er hun akkurat passe stor og selvstendig. 

Vi valgte Frosta og Hauganfjæra fordi det ikke er så langt å kjøre dit, og der er det mye å finne på for barn. Andrea gledet seg veldig til turen. Endelig ble det hennes tur til å være med.

Værmeldingen for de kommende to dagene var strålende. Vi har ventet lenge på sommervarmen i Trøndelag i år. 

                                

Farmor og barnebarn sjekket ut alle lekeapparater og muligheter allerede første ettermiddag. Sosial som Andrea er, fant hun raskt noen å være sammen med. På plassen ved siden oss sto det også en bobil. Ei åtte år gammel jente var med besteforeldrene på  tur i den. Tross alderforskjellen fant de to jentene tonen raskt. Etter hvert kom det også en seks år gammel gutt. Han var med besteforeldre i ei hytte på en av fastplassene på campingen. Disse tre koste seg sammen, og fant på mange aktiviteter.  Hoppeputa var populær. Den ble blåst opp hver morgen. Da sto barna nærmest i kø og ventet på at den ble klar.

"Uten mat og drikke duger helten ikke" er et kjent ordtak.  Middag inne en dag og ute neste dag. Litt barne-tv ble det tid til også. Spennende å sove i bobilen. Det gikk fint, hun sov godt hele natta.

På dag to ble det skikkelig varmt og godt. Det er en sterk overdrivelse å si at vannet i Trondheimsfjorden var varmt, men bading ble det likevel. Vi voksne vasset bare. Barna var litt tøffere.

Noe innekos ble det tid til på kvelden. Men jenta var sliten etter timevis med lek, bading og frisk sjøluft og syntes det var godt å legge seg.

Farmor gjorde et tappert forsøk på å flette håret slik som mamma gjør. Det var ikke lett, men det ble da et bruktbart resultat.

På hjemturen stoppet vi og tok en rast på Stjørdal, på en fin rasteplass. Andrea var raus med klemmer og kos. Et bevis på at hun hadde hatt det bra sammen med oss disse to dagene, vil jeg tro.

Takk for to hektiske, men koselige døgn lille venn.

Tur til øst- og vestlandet 12. - 23. juni

Dette skulle vise seg å bli en innholdsrik tur med besøk hos familie, og i tillegg litt sigthseeing på egen hånd.

Vi startet i øsende regnvær. Dagevis med store nedbørsmengder fristet til en tur bort fra "elendigheten". Værmeldinga var ikke den beste for noen av de stedene vi hadde tenkt å besøke. Det stoppet oss ikke. Verre enn hjemme kunne det ikke bli.

Vi hadde bestemt oss for å ta første overnatting på Toftemo et stykke sør for Dombås. Vårt første besøk her. Stedet ligger like ved E-6, ved bredden av Gudbrandsdalslågen. Vi kjører forbi på alle våre turer sørover og hjem igjen, men har aldri stoppet her. Nå var det på tide, syntes vi. Det viste seg å være et godt valg. Hyggelig vertskap. Stille og rolig på den plassen vi valgte å stå, til tross for litt lyd fra E-6. Fint og rent sanitæranlegg og ny tømmestasjon for do. Det var merkede turløyper på motsatt side av elva, og vi rakk å ta en liten tur om kvelden. Utendørs svømmebasseng har de også, men det fristet ikke med et bad akkurat denne kvelden.

Neste morgen gjorde vi oss klar til etappe to.  Ringsaker ved Mjøsa. Der har jeg familie. Veistandarden på denne strekningen er blitt utrolig bra. Ny veitrasé og tunneler er åpnet på flere steder siden i fjor sommer. Vi passerte Hunderfossen, der vannstrømmen var stor. Mye vann i Lågen nå. 

Det er greit å lade tlf/ipad samtidig som man kjører. Litt lite kapasitet til lading av ipader og tlf. når vi står i ro. Radio, vannkoker og kaffemaskin m.m. trenger også strøm. 

Vi hadde innhentet tillatelse til å parkere bilen utenfor der min søster bor. Et hus med flere leiligheter og felles parkeringsplass. Vi sov inne hos henne, og bilen fikk stå rett utenfor. Det ble tid til en "bytur" i Storgata på Moelv m/omegn neste formiddag. På ettermiddagen besøkte vi min niese med familie. De bor høyt oppe i åsen, med vakker utsikt over Mjøsa. Hos henne ble vi servert hjemmelaget pai og pastasalat. Smakte nydelig. Til kaffen fikk vi hjemmelaget Sarah Bernardkake, som min søster hadde laget. Mmmm!

Turen fortsetter neste formiddag. Vi drar i retning Lærdal. Min søster kjører sammen med oss, i egen bil. Man skal jo kose seg på tur, så dagens etappe blir heller ikke lang. Vi stopper på Fagernes Camping. Der har vi vært flere ganger tidligere. En fin camping som vi liker godt.

Ingen riktig sommervarme hittil på turen, med sola beærer oss med små besøk, før og etter regnbygene. Det blir pizza, ute på terrassen på campingkafeen til middag. Der har de lagt tilrette for små gjester også:) Vinden stilner og regnet gir seg om kvelden. Vi går oss en kveldstur langs gangstien fra campingen og inn til sentrum, og ut på ei lita øy i Strandefjorden. En liten tur innom en matbutikk rekker vi også, før vi går hjem igjen.

 Vi vinker farvel til Fagernes, og setter kursen videre vestover mot Lærdal. På denne strekningen er også veistandarden blitt mye bedre de siste årene. Det jobbes fortsatt på enkelte strekninger, blant annet på Tyinkrysset. Der åpnes snart en ny tunnel som går et godt stykke inn på Filefjellet. 

Vi ankommer Lærdal i gråvær og lett regn. Etter som det arrangeres marknad denne helga var det ikke bobilplass å få på campingen. Vi tok kontakt et par uker før avvreise, men alt var booket. De hadde til og med venteliste. Tomta rett over veien for min nieses hus er ledig. Huset som sto der, brant ned i den fryktelige januarbrannen for noen år siden. Heldigvis var det et ubebodd, gammelt hus. Den nye eieren av tomta ga oss tillatelse til å stå der i marknadshelga. Vi ble til og med tilbudt strømtilknytning av en annen nabo. Noe vi takket ja til.

Regnet og gråværet vil ikke slippe taket, men sola glimter til i korte stunder. Det er vakkert med de gamle bygningene på øyri og alle blomstene om sommeren. Mye folk på markedet og mange marknadsboder. Kortreist mat, antikviteter, håndverk av alle slag og mye mer hadde de å tilby der. 

Litt må man handle på marked. Små glass med deilig syltetøy blant annet.

Det ble en fin tur på lørdagskvelden, langs den berømte Lærdalselva. Der var fiskerne i full gang med å jakte på storlaksen. Vi listet oss så stille som mulig forbi, for ikke å forstyrre dem.

Etter tre døgn med hyggelig samvær med familie, og mange andre fine opplevelser var det tid for neste forflytning. Vi kjørte tilbake samme veien som vi kom et lite stykke, før vi svingte av mot Hemsedalsfjellet og Gol.

Vi hadde i grunnen tenkt å stoppe i nærheten av Gol, men fant ikke noe vi var fornøyd med. Det ble kun et kort stopp for å handle mat, før vi fortsatte ned dalen forbi Nesbyen, og Hønefoss. Vi googlet litt underveis og blinket oss ut Sløvika camping ved Ransfjorden. Der var det stille og rolig, rent og pent. Nytt sanitæranlegg og dotømmeplass. Sola var framme noen timer, men fortsatt ingen sommervarme. Om natta regnet det godt.

Kjøkkenet for campinggjestene var utendørs, men under tak. Første gang vi har sett det, men det så funksjonelt og fint ut.

Et gammelt gårdstun og en bro på/ved campingen.

Neste morgen sto vi opp kl. 06.00.  Første planlagte stopp i dag er Eidsvoll og Eidsvollsbygningen. Vi har aldri tatt oss tid til å stoppe der tidligere. 

Vakkert også langs Ransfjorden.

Ankom tre kvarter før det åpnet på Eidsvoll, så vi fikk god tid til en liten matpause i bilen og en rusletur rund på plassen.

Bestemte oss for å være med på en guidet omvisning inne i bygningen. Det var et klokt valg. Guiden var veldig flink og engasjerende. Tre kvarter varte rundturen i huset. Etterpå ble det vaffel og kaffe på stedets kafe, Standpunkt!

Ved bordet oppe til venstre ble Norges første, og fortsatt eksisterende grunnlov underskrevet i 1814.

Dagens siste etappe går til Lillehammer camping. I morgen har vi bestemt oss for å besøke Maihaugen. Der har vi vært en gang tidligere, men det er mange år siden. 

På Lillehammer camping er vi godt kjent. Her har vi vært innom hvert år etter at vi kjøpte bobil. En fin campingplass, hvor vi trives godt. Lefsekling fra Valdres, kjøpt på markedet i Lærdal smakte godt til ettermiddagskaffen. Krusene kjøpte vi også der. 

Det ble tid til litt husarbeid om ettermiddagen. Støvtørking, litt klevask og koppvask. Vi liker godt å bruke bilens fasiliteter. Med stor vanntank, varmvann og romslig spillvannstank går det fint. 

Om kvelden sitter jeg alltid med et håndarbeid. På denne turen har jeg laget dukkeklær. Gubben leser krim. Vi ser også en del på tv. Vi har ikke parabol, kun Riks-tv. Ikke alle steder vi får gode nok tv-signaler, men her var det supert. 

Vi bestemte oss for å gå opp til Maihaugen. Det er mange bratte og lange oppoverbakker dit, så vi valgte bort sykkelen denne gangen. Det ble noen flotte timer i parken der.  Vi ruslet rundt på egen hånd, uten guide. I alle bygninger var det informasjon om husene og deres opphav. Flere steder var det folk i tidsriktige klær som vandret rundt, og noen laget mat og jobbet i husene. Over alt kunne vi gå inn og være med på det som skjedde.

Setervoll, skyssstasjon, herskapshjem, middelklassehjem og store og små gåder var alle representert der.

Damen øverst til venstre hadde akkurat kokt grøt, og var i ferd med å koke vann for å vaske gryta.

Enkelte dager karder og spinner de der også, men ikke da vi var der. Litt synd, etter som jeg selv har dette som hobby.

De to på bildet, øverst til venstre bodde i en bygård og tilhørte middelklassen. De var i ferd med å steke pannekaker da vi var der. I andre etasje i huset leide de ut to rom til en en butikkjomfru, som til og med hadde kjøpt seg elektrisk komfyr. I et annet hus leide de ut to rom til en sydame.

Soverommet på bildet under var i et herskapshjem. I bakgården til det første huset var det et fullt utsyrt verksted og de hadde høner i en egen innhegning. 

Et gammelt togsett sto permanent parkert på stasjonen. Inne var postsorteringen i full gang. Ikke med levende personer denne gangen, men livaktige dukker.

Posten må fram! Her er fire forskjellige framkomstmidler som nå er blitt historie.

Dronning Sonja's barndomshjem er flyttet til Maihaugen, og blir snart tilgjengelig for publikum. Det gjensto en del arbeid ennå.

Det er viktig å kose seg når man er på tur. Det er vi flinke til. Bruschetta, med nydelig skinke fra Tynset spiste vi på Maihaugen. Jordbæra koste vi oss med utenfor bilen om ettermiddagen.

Tid for siste etappe på denne turen. Fra Lillehammer og hjem til Trøndelag. Fint kjørevær. Skyet og litt sol.

Det er vakkert sør i Gudbrandsdalen. Bilde ter tatt gjennom en noe skitten frontrute.

De nye tunnelene er fine å kjøre i. Jeg er ikke så glad i lange tunneler, men disse er ekstra lyse og fine. Midt inni den ene er det blått lys som nok skal etterligne dagslys, for å gjøre passeringen litt hyggeligere.

Så er vi på hjemlige trakter igjen. Oppdalsfjella i forgrunnen. Fylling av drivstoff måtte til på siste etappe. Ikke noe problem, for det er mange bensinstasjoner langs ruta. Da vi låste oss inn hjemme sto det en nydelig rosebukett på bordet. Den hadde vår kjære svigerdatter kjøpt. Hun så etter undulatene og plantene våre i vårt fravær. En stueplante hadde visnet og sagt farvel, og rosene var kjøpt som en "erstatning og beklager-gave" til oss. <3

Nå står bilen nyvasket, både på inn- og utsiden og venter på neste tur. Vi gleder oss allerede.

I Trøndelag er det regn og 9 grader i dag. Setter vår lit til værmeldinga for resten av uka. Det skal bli sol og sommervær. Hurra!