mandag 8. juli 2019

Møre og Romsdal 15. - 23.juni 2019

Turen startet i nydelig sommervær lørdag den 15. juni. Varmen gjorde at det ble en ekstra kort etappe. Første overnatting ble på Skogrand Camping, Kyrksæterøra.  Fortsatt innenfor Trøndelagsgrensa. En liten, men grei plass helt i sjøkanten. Neste dag fortsatte vi videre mot Smøla.

   


Etter en fin tur i vakker natur og nydelig vær kom vi til øya Tustna Ofergeleiet Sandvik- Edøya.
Det ble en fin fergetur på rolig sjø, i vakkert kystlandskap. På en vegg i salongen på ferga var det et maleri av de tre bukkene Bruse. laget av skolebarn fra 4. klassetrinn. Husker ikke fra hvilken skole, dessverre. Vi hadde gledet oss til ferske sveler/lapper på ferga, men her var det kun et par automater.

Etter å ha krysset hele Smøla, begynte den fantastiske turen ut i havgapet mot fiskeværet Veiholmen. Vi kjørte på ganske smal vei, over holmer og skjær, moloer og broer. Veien er veldig oversiktlig, og det ikke noe problem med møtende trafikk. Her er man tydeligvis vant med å ha blikket rettet langt fram. Man stopper og venter, der det er møteplasser. Ligner litt på Atlanterhavsveien, bare smalere. Sånn ca 1 km før selve Veiholmen ligger bobilparkeringen. Den et stor og romslig. Alle fasiliteter, dog litt ustabil Wifi. Man kan betale med Vipps. Stille og rolig da vi var der, men noen biler og vogner var innom. Et nyplantet epletre, rosebusker og bord og benker pyntet opp ved plassen der vi sto.





Neste morgen var det sol og fint vær. Syklene ble hentet fram og niste gjort klar. Ikke lange turen ut til Veiholmen. En utrolig vakker liten perle på kysten vår. I vår uvitenhet trodde vi at det ikke bodde så mange der. Der ble vi overrasket. Vel har innbyggertallet gått noe ned de siste årene, men det bor ca 200 personer der nå. Mange har også feriehus der.
Over Coop-butikken befinner Naustet seg. Galleri, og butikk for lokallaget mat. Der traff vi en hyggelig mann, som delte ut smakebiter av noe av det han selger.
På vår vandring videre traff vi på en trivelig kar, 84 år gamle Olais Hansen. Han er den eneste gjenlevende av de gamle fiskerne på stedet. Vi ble invitert hjem til huset hans, der han ga oss en skikkelig historietime om gammelt og nytt. Olais hadde egen fiskebåt i mange år, i tillegg har han  vært aktiv i lokalpolitikken og i Norges Fiskarlag. 

Det er en god del nyetablering på Veiholmen. Rett utenfor terrassen til Olais er det nylig etablert kafé i et tidligere sjøhus. På moloen like bak står det et hvitt sjøhus. Der har de samme to damene, som driver kafeen tenkt å bygge et lite hotell. «Du vil få stor aktivitet og mange folk nær deg du nå da», sa jeg. «Åh, det er bare trivelig», svarte Olais. Jeg spurte også om det var tillatt å gå fritt rundt mellom husene, og ut på svabergene rundt.  «Versågod, her kan dere gå akkurat der dere vil», var svaret. På den ene terrassen hos Olais lå katta og koste seg. 


Lite folk å se rundt omkring, da vi var der. Litt tidlig i turistsesongen. Derfor var heller ikke alle restauranter, museer m.m. åpne. På Havkroa fant vi åpen dør. Det er for øvrig de som driver Bobilplassen også. Kaffe og nystekte vafler smakte godt. På vei tilbake syklet vi innom den lille kirkegården, som ligger utrolig vakkert til i landskapet. Vi kjøpte også med noen varer fra det store utvalget på Naustet. På kvelden ble det tid for litt TV-titting og håndarbeid. Litt regn og torden sveipet også forbi i løpet av kvelden.


Neste dag var det på tide å flytte på seg igjen. Turen tilbake til Smøla gikk knirkefritt. Vi tok en liten avstikker fra hovedveien, for å se på vindmølleparken der. Et ganske fascinerende syn. Ved fergeleiet på Edøya var det tid for litt sightseeing. Edøy gamle kirke troner på en liten høyde med utsikt i alle retninger.
I 1989 skrev Peggy Kristine Kruse et tablå i anledning 800 års jubileet til Edøy gamle kirke. Dette var begynnelsen på en solskinnshistorie. En fortelling hvor sterke kvinneskikkelser flettes sammen med tro, kjærlighet, tragedie og lykke. 
På grunn av suksessen er det nå blitt et årlig arrangement.
En fin utendørs arena, og et senter er nå bygget til spelet, Fru Guri fra Edøy. Dessverre var vi litt for tidlig ute til å få det med oss i år. Ø
 
Ny fergetur fra Edøy til Sandvika. En kort kjøretur, så enda ei ferge fra Seivika til Tømmervåg. Kristiansund er neste mål. Vel framme var det tid for lunsj. Vi fant en hyggelig kafe nede ved sjøen, Mætt & Go. Sola kom fram etter hvert, men varmt var det fortsatt ikke.
Klippfiskkjerringa, Sundbåten med mere måtte foreviges. Vi hadde tenkt å overnatte i Kristiansund, på bobilparkeringen der. Der var det ikke særlig trivelig. Ingen utsikt, og en travel vei rett bak. Derfor fortsatte vi mot Molde.




På Kviltorp camping er vi kjent. Har vært der to ganger tidligere, med den store bobilen vi hadde før. Ganske fullt ved sjøen da vi ankom, sent på kvelden. Da er det fint å ha bybobil. Den trenger ikke mye plass, og vi fant oss en «flekk» i sjøkanten. Neste dag startet med sol og godvær. Tid for sykkeltur igjen.  Første mål i dag er Romsdalsmuseet.



Vi syklet mange oppoverbakker for å komme til Romsdalsmuseet. Fordelen med det var at det ble mange nedoverbakker på hjemturen. Det var hyggelig å rusle rundt mellom gamle bygninger, vann med ender og vannliljer og artige skulpturer.  Vi kom ikke inn i husene. Kun med guidet omvisning åpnes de. Akkurat da var det ingen omvisning. Det gikk fint uten. Vi avsluttet med lunsj i kafeen i det nesten nye museumsbygget, som rommer utstillinger, filmrom og mye annet. Det sto en kasse med bøker ved bordet vårt. Derfra kunne man ta ei bok med hjem, til odel og eie. Var ikke aktuelt for oss, så jeg sjekket ikke innholdet i kassen. Vi trillet rask ned til sentrum og ruslet litt rundt der, før vi returnerte til campingen.

Vakker solnedgang over Sunnmørsalpene gjorde stor suksess, spesielt hos tyskere og nederlendere som det var mange av. Lyse sommerkvelder her nord er vel mye av årsaken til at de kommer år etter år.

Neste morgen var det på tide å dra videre. Den ene svigerdattera vår har bodd og jobbet i Molde. Hun anbefalte et besøk på Haukebø Gartneri og Hagesenter, et av stedene hun har jobbet. Gartneriet er nå Moldes eneste og ligger litt vest for byen. Kan med hånden på hjertet si at det er det fineste gartneriet vi har vært på. De fleste plantene her har de drevet fram selv. Synd at vi ikke skulle rett hjem. Her kan det være lett å "gå berserk" og handle over evne. Beliggenheten til gartneriet er også unik. Nydelig utsikt over sjøen og fjellene på andre sida.
Trollveggen Camping er vårt neste mål. Turen dit startet med fergetur fra Molde til Vestnes. Endelig ble det ferske sveler, og de var gode. Vi kjørte videre via  Åndalsnes, og en mils vei opp dalen mot Dombås. 
Trollveggen camping er en fin plass med alle fasiliteter. Fjellpartiet Mannen, som er et hett tema i nyhetene om dagen hadde vi god utsikt til. Heldigvis var det lite nedbør da vi var der, og ingen overhekngende fare for ras.

Syklene kom fram neste dag, og det ble sykkeltur langs den gamle hovedvegen, i retning Åndalsnes.
Basehoppere tar fortsatt sjansen og hiver seg ut fra de høyeste toppene, tross forbud mot hopping. Vi oppdaget kun en hopper, da vi var der. På øverste bilde til venstre (under) ser du fjellet Romsdalshorn.

 



Langs sykkelruta kom vi til et lite museum. En gammel gård, hvor det meste var bygget av stein.
Vi kom ikke inn i husene, men tok kontakt med et eldre par som satt og solte seg i hagen sin like ved.
De kunne fortelle historien om gården og han som hadde bygget den. Den historien er litt for lang å fortelle her.
Under 2. verdenskrig bodde det krigsfanger (russiske?) her. På inngangsdøra til hovedhuset hadde noen av dem risset inn navnet sitt.

Neste dag gikk ferden videre. Et lite stykke øst for campingplassen ligger Trollveggen Besøkssenter.

Vi tok en stopp der for å se på blant annet en jernbanevogn fra krigens dager. Den skal ha fraktet en del av Norges gullbeholdning i sikkerhet. Fra en tv-skjerm i vogna fikk vi informasjon om det som skjedde her i området under krigen. 
Ved besøkssenteret står det blant annet en bauta med navnene på alle basehopperne som har omkommet under hopping i Trollveggen. Det er skremmende mange. Likevel fortsetter folk å utsette seg for denne faren. Forstå det den som kan.

Oppover dalen mot Dombås var det mer interessant å se på, etter hvert som milene forsvant bak oss.

Over Dovre var det både sol og truende skyer, da vi passerte Fokstua.  Lite trafikk, så det var fint å kjøre over fjellet.
Ved Hageseter like før Hjerkinn tok vi en liten stopp. Tenkte kanskje å overnatte på campingen der, men det så veldig fullt ut. Derfor fortsatte vi etter litt mat og en kopp kaffe.

Ikke lange veien hjem nå. Likevel bestemte vi oss for en overnatting til, litt sør for Oppdal på Smegarden Camping. 
Vårt første besøk her. En trivelig camping, med alle fasiliteter. Det kom en del biler og vogner til i løpet av kvelden.



Siste kvelden ble det hjemmelaget pizza i den fine Omniaovnen vår. Fungerer som en liten stekeovn på gassblusset.
Nestle morgen tok vi fatt på siste etappe for denne turen. På Støren stoppet vi for lunsj. Rekesmørbrød og kaffe smakte godt. I kafeen står/henger det mange gjenstander fra eldre tider. Et trivelig innslag.
Etter åtte fine døgn svingte vi inn i vår egen oppkjørsel. Godt å være hjemme noen dager, men snart lengter vi nok ut igjen.




Fin septembertur til Frosta og Tautra

Det har ikke blitt mye tid til blogging i år. Ikke har vi vært på så mange turer heller. De få småturene vi har vært på, har vært veldig fin...