Tilbake i Bergstaden Røros

En tur i året til Røros må vi ha med oss. Værmeldinga var ikke særlig oppløftende, men det stoppet ikke oss. Vekslende vær på turen, og ikke mer enn 11 grader.

Det er idrettslaget som driver bobilplassen på Røros. De har gjort en del forbedringer siden i fjor. Ny informasjonstavle, og mange flere strømuttak tilgjengelig. Første kvelden overholdt nok ikke alle avstandsregelen mellom bilene. Det ble veldig fullt. Neste dag kom de og malte orange striper for å markere plassene. Annenhvert felt ble malt med et kryss over. De hadde med mål, og passet på at alt ble riktig. Veldig bra.  Dusj-og toalettanlegget til idrettslaget er tilgjengelig, når laget ikke bruker det.  Tømmestasjon for toalett og spillvann mangler, men det kommer nok. Etter pågangen å dømme, tjener de godt i år. Det frigjør kanskje penger til litt ekstra satsing på plassen? Et større kommunalt bidrag/initiativ er kanskje på sin plass. En turistmagnet som Røros burde ha en oppdatert bobilplass i 2020.

Et besøk i Røros Kunstforenings galleri hører med. Der kan man beundre verk av både Pushwagner, Håkon Gullvåg, Håkon Bleken og mange andre kunstnere. I år ble det ingen handel, men et interessant besøk.

For øvrig vrimler det av fine ting å se på, og kjøpe om man ønsker det. Fine kafeer er det flere av. Coronatida gjør at det er færre bord tilgjengelig, men vi lyktes med å finne plass og spise lunsj på Kaffestuggu.

Vi har funnet ut det er smart å ta bort bordet i bilen av og til. Det er lett å fjerne. Vi legger det oppå senga bak. På den måten får vi bedre plass til bena når vi sitter foran tv’n om kvelden. I en bybobil er det akkurat nok plass til det vi trenger. Fordi vi prioriterte langsgående senger bak, går det litt på bekostning av sitteplasser. Det er mye som skal ha plass innenfor seks meter. Tross dette liker bilen vår veldig godt, og angrer ikke på at vi solgte den store på knappe sju og en halv meter.

Det ble en sen kveldstur i nærområdet andre kvelden. Bobilplassen var helt full. Noen hadde funnet seg plasser, uten strøm på motsatt side av veien. Vi fant ut at det sto mer en 60 biler på plassen totalt denne kvelden.

Lett å finne mange gode fotomotiv på en rusletur på Røros.  De er flinke til å pynte i gatene.

På vei hjem igjen. Dårlig værmelding, men de tok litt feil denne dagen. Sola beæret oss med lengre besøk, og naturen viste seg fra sin beste side nedover dalen.

Vel hjemme var det tid for stell av plantene i hagen. Noen av sommerblomstene sturer litt etter kalde dager og mye regn ei stund nå. De fleste ser ut til å takle det bra. Staudene er trofaste slitere, og holder ut i all slags vær.

Tre døgn på Ørland Camping i Trøndelag

Ørlandet ligger på Trøndelagskysten, og store deler av området er helt flatt. Man kan ta ferger og sykle over flere øyer om man vil. Hadde tenkt oss på en sånn tur en dag, men fergeavgangene på returen var så sjeldne og været så varmt, at vi droppet det. Vi sykler fortsatt på manuelle sykler. Etter hvert begynner vi å bli en kuriositet blant bobilfolk. De aller fleste har sykler med hjelpemotor. Vi nekter å gå over til el-sykkel, så lenge vi greier å sykle ved egen hjelp. I bratte/lange motbakker går vi med sykkelen. Da blir utforbakkene en enda større glede. Sammenleggbare sykler med tre gir, kjøpt å Biltema i 2014 (og flittig brukt) fungerer fortsatt utmerket. 
Ørlandet flystasjon, der de nye F35-flyene er stasjonert ligger et steinkast fra campingen. Seks av flyene var på vingene de to første dagene vi var der (torsdag og fredag). Et flott syn. For oss var det bare spennende. Å bo så nært hele året, er nok noe helt annet.
Campingen er ganske ny, og selvbetjent. Alle fasiliteter, rent og ryddig. Enkelt betalingssystem og skikkelige regler for oppstilling av biler og vogner. Egen hundehage for luftig av de firbente, og gangstier for å komme til stranda like ved. Best å bade på flo sjø, da det er veldig langgrunt. Fin sandstrand. Vi sitter igjen med kun positivt inntrykk av plassen. 
Flere severdigheter i nærheten som Grandefjæra, et unikt fuglereservat med utkikkstårn, stier og bord/benker. Austråttborgen, der fru Inger regjerte i sin tid, Austrått Fort og Austråttlunden ligger også i sykkelavstand fra campingen. Tettstedet Brekstad, med fergeleie over til Agdenes ligger noen kilometer unna. Her ligger det blant annet et stort kjøpesenter, flere kaféer og vinmonopol om behovet for litt byliv er der. Det finnes også muligheter for mindre fjellturer for den som ønsker det. For eksempel opp på Kopparen 483 meter over havet.

Tidligere i sommer kjøpte vi ei regulerbar stang, som vi satte opp over døra i bilen. Den er fin til å henge fuktige klær på. Vi tenkte først og fremst på våte jakker etter turer i regn, men den fungerer fint for sykkelskjorter i godvær også. 

Alle kommer seg ikke av ferga ved egen hjelp. Ingen  bobil, men en litt større bil i alle fall. Mange hjelpsomme passasjerer fikk den trygt på land.

Nå ser vi fram mot neste tur. Vi kommer til å holde oss i egen landsdel i sommer. Mye uoppdaget her fortsatt.

Varmebølge i hjemfylket

Ingen grunn til å kjøre langt, når vi har skikkelig sommervarme her vi bor. Sist helg beveget vi oss knapt tre mil, til min mors slektsgård der vi har naust og båt. Bilen fikk vi parkere på gårdstunet hos min fetter. Det ble ei fantastisk helg, med bading i fjorden i deilig temperatur. Vår yngste sønn med familie tok turen hjemmefra både lørdag og søndag. Den eldste kom med båt fra byen, og ankret opp like utenfor hos oss på lørdag. Han hadde med sin nevø, vårt eldste barnebarn som svømte i land fra båten. Den gamle plastbåten vår kom til heder og verdighet igjen også. Ble brukt til å frakte folk og utstyr til og fra motorbåten. Glade og fornøyde kjørte vi hjem søndag kveld. Snart drar vi avsted igjen.