søndag 2. august 2020

Uforglemmelige dager Namdalsdeid - Flatanger

Vi har hatt noen fantastiske dager nord i fylket vårt, Trøndelag. Turen gikk på E-6 til Steinkjer, før vi tok av videre nordvestover til Namdalseid. Der valgte vi å stoppe på Holmset Camping, en «perle» av en plass ved Øysterelva. Eieren har virkelig lagt til rette for et godt opphold for sine gjester. Rent, pent og ryddig over alt både ute og inne. 
Ved elvebredden var det satt ut gode stoler, og grill. I tillegg flere hengekøyer mellom trærne. Strøm og ladestasjon for telefoner tilgjengelig på teltplassen også.  To gapahuker, med bålplasser var det der, og gratis ved i vedskjulet på gården. Fiskekort fikk man kjøpe i resepsjonen. Det var pyntet med blomster rundt omkring, og en koselig tursti fantes rett over veien.
Praktisk tømmestasjon for do og gråvann var etablert, og et nytt og ett eldre sanitæranlegg. Det nye var bygget av containere. Fin gjenbruk. 
Underlig at det ikke var fullt på plassen om kvelden, syntes vi. 
Snakket litt med eieren om det. Han tror kanskje nordmenn, som det jo har vært mest av i år, krever flere fasiliteter i umiddelbar nærhet? Så som utesteder, butikker og annet. Er vi for bortskjemte? Vi hadde en dansk og en tysk bil ved siden av oss. De danske ga uttrykk for at dette var den beste campingplassen (av 36) de hadde besøkt så langt i Norge. 








Neste dag gikk turen videre mot kysten. Vi hadde sett oss ut Flatanger som mål. Der har vi ikke vært tidligere. Litt spente på veistandarden var vi, men ble positivt overrasket over både standard og bredde. Det ble selvfølgelig smalere, dess nærmere havgapet vi kom, men fint hele veien. Litt tilfeldigheter gjorde at vi stoppet på Kvaløysæter camping og hytteutleie. Prøvde Flatanger Camping først, men den lå ikke langt nok ut mot havet for oss. Kvaløysæter har nylig fått nye drivere. En ung, trivelig familie med pågangsmot. Plassen trenger oppgradering, og det er de i gang med. Da er det viktig at folk kjenner sin besøkelsestid og bruker plassen. Den er delvis selvbetjent, og det fungerte fint. Flottere omgivelser enn her ute skal du lete lenge etter. Fisking i havet, padling mellom små og store øyer og skjær, sykkelturer langs rolige veier eller fine fjellturer. Det er bare å velge det du liker best. 
Vi valgte turer til fots på svabergene og opp i høyden. Det varme sommerværet satte en ekstra spiss på opplevelsene våre disse to døgnene. Noe så vakkert og overveldende som dette har vi ikke opplevd tidligere. Å sitte på en fjelltopp og skue utover øyriket og havet var ubeskrivelig fint. Snakk om å føle seg «on top of the world». 
På fjellturen møtte vi en dame som var oppvokst på stedet. Hun ga oss spennende informasjon om historien til stedet, bakover i tid. Havet og båt var måten å forflytte seg på i gammel tid. Da bodde det mest folk på den største øya, Kvaløya og butikken/handelsstedet befant seg på ei lita øy lenger ut. Husdyrene ble sendt til fastlandet på beite om sommeren, der de hadde seterdrift. Derav navnet Kvaløysæter. I dag er begge disse øyene avfolket, men et sjøhus står igjen der handelsstedet var. Nå bor folk på fastlandet og bruker veien som hovedferdselsåre. Det er vel det samme som har skjedd de fleste andre steder ut mot havet. Tenk om vi kunne skrudd tida tilbake, og fått oppleve en dag slik livet var i gammel tid. Helt sikkert strevsomt og tungt, men fasinerende for et såkalt moderne menneske.
Denne turen kommer vi nok ikke til å glemme.









På hjemturen var det sol og fint vær. I Steinkjer har de laget en egen bybadestrand. Der var det yrende liv. Bildet nedenfor er tatt på tur nordover. Da var det gråvær. Ellers hadde vi godvær på hjemturen også. Det ble en kort stopp på Sjøåsen, Namdalseid for en kopp kaffe og litt mat. 
Vel hjemme har vi nå hatt noen dager med heftig regn og gråvær. Værmeldinga for kommende dager er god, så det blir kanskje en ny tur snart?



fredag 17. juli 2020

To døgn på familiegården 14-16 juli

Etter en periode med kaldt vær og mye regn, ble det noen godværsdager igjen. Ikke så varmt som i juni, men 20 grader +/- er behagelig temperatur. Parkerte bilen på gårdstunet, og tilbrakte tre dager ved naustet vårt. Vi var heldige, og hadde besøk av familie hver dag. Temperaturen i fjorden var ikke mer enn 15-17 grader. Det stoppet ikke de tøffeste av oss, spesielt barna. Det regnet litt siste kveld og natt, men dagene var fine.






søndag 12. juli 2020

Tilbake i Bergstaden Røros

En tur i året til Røros må vi ha med oss. Værmeldinga var ikke særlig oppløftende, men det stoppet ikke oss. Vekslende vær på turen, og ikke mer enn 11 grader.




Det er idrettslaget som driver bobilplassen på Røros. De har gjort en del forbedringer siden i fjor. Ny informasjonstavle, og mange flere strømuttak tilgjengelig. Første kvelden overholdt nok ikke alle avstandsregelen mellom bilene. Det ble veldig fullt. Neste dag kom de og malte orange striper for å markere plassene. Annenhvert felt ble malt med et kryss over. De hadde med mål, og passet på at alt ble riktig. Veldig bra.  Dusj-og toalettanlegget til idrettslaget er tilgjengelig, når laget ikke bruker det.  Tømmestasjon for toalett og spillvann mangler, men det kommer nok. Etter pågangen å dømme, tjener de godt i år. Det frigjør kanskje penger til litt ekstra satsing på plassen? Et større kommunalt bidrag/initiativ er kanskje på sin plass. En turistmagnet som Røros burde ha en oppdatert bobilplass i 2020.





Et besøk i Røros Kunstforenings galleri hører med. Der kan man beundre verk av både Pushwagner, Håkon Gullvåg, Håkon Bleken og mange andre kunstnere. I år ble det ingen handel, men et interessant besøk.








For øvrig vrimler det av fine ting å se på, og kjøpe om man ønsker det. Fine kafeer er det flere av. Coronatida gjør at det er færre bord tilgjengelig, men vi lyktes med å finne plass og spise lunsj på Kaffestuggu.




Vi har funnet ut det er smart å ta bort bordet i bilen av og til. Det er lett å fjerne. Vi legger det oppå senga bak. På den måten får vi bedre plass til bena når vi sitter foran tv’n om kvelden. I en bybobil er det akkurat nok plass til det vi trenger. Fordi vi prioriterte langsgående senger bak, går det litt på bekostning av sitteplasser. Det er mye som skal ha plass innenfor seks meter. Tross dette liker bilen vår veldig godt, og angrer ikke på at vi solgte den store på knappe sju og en halv meter.




Det ble en sen kveldstur i nærområdet andre kvelden. Bobilplassen var helt full. Noen hadde funnet seg plasser, uten strøm på motsatt side av veien. Vi fant ut at det sto mer en 60 biler på plassen totalt denne kvelden.




Lett å finne mange gode fotomotiv på en rusletur på Røros.  De er flinke til å pynte i gatene.














På vei hjem igjen. Dårlig værmelding, men de tok litt feil denne dagen. Sola beæret oss med lengre besøk, og naturen viste seg fra sin beste side nedover dalen.


Vel hjemme var det tid for stell av plantene i hagen. Noen av sommerblomstene sturer litt etter kalde dager og mye regn ei stund nå. De fleste ser ut til å takle det bra. Staudene er trofaste slitere, og holder ut i all slags vær.







Et nytt kapittel i livet - bobilen er solgt

I mai bestemte vi oss for å selge bobilen.  10 fine år med bobil er historie. Vi har kost oss på hver eneste tur, kort eller lang. Minnene h...